10 siste

Det er så mange som har prinsipper, så da trenger ikke jeg å ha det.

Du er
det fineste
komplimentet
jeg noen gang
har fått

Jeg visste jeg ikke ville ha barn. Ikke med ham, ikke med noen, spesielt ikke med meg selv.

Å få barn, å ha barn, er å kjenne på ytterpunktene i tilværelsen. Det er den beste tida og den verste tida. Du er mer sliten enn du noensinne har vært før, enn du noensinne trodde du kunne være. Og du elsker høyere enn du noensinne har elska noen før, enn du noensinne trodde du kunne. Å få barn er å godta ytterpunktene, å ville la seg strekkes, til bristepunktet, i begge ender. Å ikke få barn, er å velge noe annet. Men jeg har mine egne ytterpunkter – i mitt vanlige liv. Jeg vil være her.

Jeg ba ikke om å være her, men jeg er glad jeg får lov. Men alt jeg gjør, må jeg gjøre for meg.

Er man egentlig lykkelig hvis alle rundt deg tror du er ulykkelig?

Da jeg ble født, ble jeg så overrasket at jeg ikke snakket på halvannet år.

Bøker krever trær, men de planter også nye, i sinn og i samfunn. Bøker bidrar til en annen bærekraft.

Er det dette som er kjærlighet? Det kan man ikke overleve.

Hvor drar man når man har tidevann i tårekanalen?