Tale

En tale skal ha en god begynnelse og en god avslutning, men først og fremst skal de to være så nær hverandre som mulig.

Man kan også rope så høyt at man taler for døve ører.

Dessuten mener jeg at Karthago bør ødelegges.

Det er ikke mye som krever så omhyggelige forberedelser som en improvisert tale.

Når en mann reiser seg for å tale, lytter folk, og så ser de. Når en kvinne reiser seg, ser de, og hvis de liker det de ser, lytter de.

De aller beste improvisert taler er de som er skrevet i god tid.

Taleren burde ha visst at normale mennesker ikke kommer sammen for å utvide sin horisont, men for å innskrenke den.

Den som tør tale like fra hjertet, trenger ingen forberedelse.

Festtalere er folk som taler mens andre mennesker sover.

Talegaver blir ofte pakket inn så man skulle tro alt var gullkorn.

Hva en tale mangler i dybden, har den ofte i lengden.

Det er bare en regel man skal følge for å bli en god taler: Lær å lytte.