Avskjed

Ikke vær redd for avskjeder. Å ta farvel er nødvendig for å treffes igjen.

vi ses
sa hun og ble borte
for godt

Da du var rejst
satte jeg mig til at tælle
mine fingre efter
fik det til fem på hver hånd
med to hænder gav det ti
talte efter et par gange
for en sikkerheds skyld
det stemte hver gang
de var der alle ti
men heller ikke flere

Det seiler en skumring i lønnetrekroner;
hvert kvelddugget strå står bedrøvet og toner
døgnets farvel.

Smerten ved avskjed er ingenting imot gleden ved å møtes igjen.

Vi har våre minner
De vil aldri dø
Nå er tiden inne
Til å si adjø

De siste gjester
vi fulgte til grinden;
farvellets rester
tok nattevinden.

Avskjeden er dødens lillesøster.