Avskjed

Så tar du i døra,
en sval liten trekk.
Jeg puster deg inn,
og jeg puster deg vekk.

Ikke vær redd for avskjeder. Å ta farvel er nødvendig for å treffes igjen.

Smerten ved avskjed er ingenting imot gleden ved å møtes igjen.

De siste gjester
vi fulgte til grinden;
farvellets rester
tok nattevinden.

vi ses
sa hun og ble borte
for godt

Noen ganger må man bare si ha det på badet din gamle sjokolade og håpe at den neste ikke smaker like klin kokos.

Da du var rejst
satte jeg mig til at tælle
mine fingre efter
fik det til fem på hver hånd
med to hænder gav det ti
talte efter et par gange
for en sikkerheds skyld
det stemte hver gang
de var der alle ti
men heller ikke flere

Det seiler en skumring i lønnetrekroner;
hvert kvelddugget strå står bedrøvet og toner
døgnets farvel.

Vi har våre minner
De vil aldri dø
Nå er tiden inne
Til å si adjø

Avskjeden er dødens lillesøster.

Det eneste som gjennstår, er fravær, sittende av et menneske som for lengst har gått, en anelse lut mot armlenet, omgitt av natten.

Det er som de vinker og takker
og hilser en sommer godnatt.
Hun med en markblomst i håret
og han med en bunt linea i sin tyrolerhatt.