Spørsmål og svar
Nedenfor har vi samlet noen av de vanligste spørsmålene om sitater og bruken av dem. Du finner også lenker til mer informasjon.
Et sitat er en ordrett gjengitt del fra en annen kilde.
Sitatet kan være hentet både fra noe som er skrevet og noe som er sagt – for eksempel en replikk i en film eller et avsnitt i en bok.
Ordtak er ofte korte og treffende med rytmisk oppbygning.
De har som regel ukjent opphavsperson og stammer fra en muntlig fortellertradisjon. Mange har enderim eller bokstavrim, og de fleste står i presens. Dermed blir de både lette å huske og virker mer aktuelle.
Eksempler på ulike typer ordtak, er:
- Nye koster feier best.
- Eik før ask gir sommerplask - ask før eik gir sommersteik.
- En god latter forlenger livet, sa kjerringa, og lo seg i hjel.
Ivar Aasen (1813–1896) var en norsk språkforsker. Han er mest kjent for nynorsk som skriftspråk, men var også dikter og folkeminnegransker. Han reiste rundt i landet og samlet inn eventyr, sagn og ordtak.
I 1856 ga Aasen ut ordspråksamlingen Norske Ordsprog. Boka har senere kommet i en rekke utgaver og har vært et nyttig oppslagsverk for både forskere, forfattere og folk fleste på jakt etter mer eller mindre kloke visdomsord.
Aforismer er korte setninger som uttrykker et poeng. De kan ofte være underfundige eller humoristiske. En aforisme kan minne om et ordtak både i form og innhold, men har kjent opphav.
Eksempel på aforisme:
I åndsverkloven er det en egen paragraf som kalles sitatretten. Her står det:
«Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.»
God sitatskikk vil si å gjengi sitatet korrekt, kreditere opphavspersonen og oppgi kildehenvisning.
Opphavsrett (eller copyright) er retten til å bestemme over egne litterære og kunstneriske åndsverk, for eksempel bøker, malerier, foto og film. Opphavsretten inntrer automatisk idet du skaper et verk, og gir deg enerett til å lage kopier og offentliggjøre verket.
Opphavsretten til et sitat gjelder i 70 år etter opphavspersonens død. Dette kalles vernetid.
Ja. Opphavspersonen har rett til å bli navngitt (dersom ikke annet er avtalt). Dette er en evigvarende rett og gjelder selv om vernetiden på 70 år er utløpt.
Noen ganger skyldes dette at sitatet ikke har blitt korrekt gjengitt.
Andre ganger kan sitatet være oversatt fra andre språk og finnes derfor i ulike varianter. Også sitater av norske forfattere kan variere noe i ordlyd. De kan være hentet fra ulike bokutgivelser, og språket kan være modernisert. Sitater i media blir ofte forenklet og refereres derfor noe ulikt avhengig av journalist og nyhetskanal.
Sitater med kildehenvisning er merket med i-ikon, slik som dette:
Klikk eller før musepekeren over i-ikonet for å se kilden. Du kan også klikke på selve sitatteksten. Da får du se all informasjon om sitatet, så som kilde, oversettelse, bilde, forfatterbio, antall visninger med mer.
En del sitater mangler kilde eller har ukjent opphavsperson. Noen av disse er så etablerte på nettet og i sitatbøker at du også finner dem her.
Sitatene eies av den som har skrevet eller uttalt ordene (opphavspersonen), så fremt ikke vedkommende har overdratt opphavsretten til arvinger, forlag eller andre.
Det kommer an på hva du skal bruke dem til.
I private sammenhenger kan du fritt benytte deg av våre sitater i moderate mengder. Husk alltid å oppgi navn på opphavspersonen. Vi setter også pris på at du henviser til Siterte sitater (ordtak.no).
Skal du bruke sitatene kommersielt, må du referere til Siterte sitater. I tillegg må du innhente tillatelse fra den som har opphavsrett til hvert enkelt sitat, og sørge for at du overholder reglene i åndsverkloven. Mer om dette finner du på siden Bruk av sitater og på Lovdata.no »
Nei. Siterte sitater eier ikke sitatene, men har opphavsrett til selve samlingen (verket).
Sitatene på våre nettsider er hentet fra bøker, aviser, magasiner, nettsider, sosiale medier, offentlige arrangementer, fjernsyn, radio og film. Noen er også innsendt av våre brukere.