Avskjed

Det seiler en skumring i lønnetrekroner;
hvert kvelddugget strå står bedrøvet og toner
døgnets farvel.

Vi har våre minner
De vil aldri dø
Nå er tiden inne
Til å si adjø

Avskjeden er dødens lillesøster.

På gjensyn kan være et siste farvel.

Det eneste som gjennstår, er fravær, sittende av et menneske som for lengst har gått, en anelse lut mot armlenet, omgitt av natten.

Det er som de vinker og takker
og hilser en sommer godnatt.
Hun med en markblomst i håret
og han med en bunt linea i sin tyrolerhatt.