Dovenskap

Jeg ligger litt på latsiden. Etterpå skal jeg snu meg.

I morgon, i morgon, men ikkje i dag.
I dag, nei, i dag gjer eg ikkje det slag.

Å, edel er kunsten å drive!
Jeg nyder hver stund jeg forspiller.
De skjønneste stunder i livet
er de da man intet bestiller.

Ikke for å skryte, men jeg tror ikke at mange har holdt på sånn som jeg har holdt på å holde på!

Hvor lenge vil du ligge, du late, når vil du våkne og stå opp? «Jeg vil sove litt til, en ørliten blund, legge hendene sammen og hvile en stund.»

Gå til mauren, du late, se på dens strev og bli vis!

Den late stikker hånden i fatet, men får den ikke opp til munnen engang.

Jeg må hvile på mine laurbær, sier mange, men det kan jeg ikke, for de stikker sånn.

Latskap er bare et simpelt ord for min utrolige evne til å leve i øyeblikket.

Salige er uvirksomhetens timer, for da arbeider vår sjel.

Latskap er ikke noe annet enn å hvile før du blir trøtt.

Når en mann er doven, må en annen mann arbeide dobbelt, ellers blir det ikke mat til noen av dem.