Detaljer om sitatet
Kilde
Sluk (2012).
Del av
- Vi er alle dørmatter! sa han. - Verden fineste dørmatter! Og i det samme opplevde jeg et øyeblikk, et stort og omfattende øyeblikk, av lettelse, befriende i all sin renhet, jeg var herre over tanke og tid i dette myke og medgjørlige øyeblikket der jeg kunne bende virkeligheten til min fordel, og det var jeg som falt til jorden, ikke ordene, ikke det jeg skulle si, det var jeg som falt til jorden, og jeg la meg ikke flat, jeg bare knelte, og det er en viss forskjell, jeg stod på kne i dagligstuen uten vinduer på Sheppard P, det store hittegodskontoret for tapte sjeler, og jeg ville snakke om skammen, det var skammen jeg hadde på hjertet, min eldgamle skam, som hadde fulgt meg i tykt og tynt, helt siden jeg kunne tenke klart, det vil si fra den stunden jeg visste at jeg skulle dø, for ingen tanke er selvstendig før du vet at du skal dø, at du er forgjengelig som blomsten i den dyrebare vasen, at vasen skal overleve deg, jeg vil snakke om denne skammen og si at her, her i Baltitmores Kanonklubb, følte jeg ingen skam, ingen skam annet enn ansvar, og ansvar er det motsatte av skam.