Einar Skjæraasen

Jeg har lett etter deg fra begynnelsen.

Forglemmegei og ballblom,
linnea og fiol
forfrisker seg i duggen
og metter seg med sol.

Blåveisen blomer
i gråbleke vårer.

Jeg får så veke hender
når søvnen faller på:
- Takk for i dag og takk for
det store i det små.

En tone sprang ut fra det innerste blyge
og smøydde seg linnt om den eneste ene.

Så var vi kinn ved kinn
og gynget ut i vals
og var brennende forelsket.

En snuser mot været: Nå må det snart kommet et skifte. Vi venter sårt. De klamme kolonner må vike for sol. For fred.

God sommer lille erle,
her bor vi vegg i vegg.
Jeg ruger på min vise
og du på dine egg.

Pipet i den minste strupe
ska bli kvittring over eng.

Je har en liten gla en inni hjarte
som kvitrer med de kvitrende på taket.

Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenkje på.

Det var da jenten’ var penest
og drømmen min hette Else
og vi var kjærester, liksom.