William Shakespeare

... lykken flyktig som en lyd,
en hurtig skygge, raskere enn drømmen
og kort som lynet i en kullsort natt.

Lykkelige fordi vi ikke er overlykkelige.

Den som er vel tilfreds, er vel betalt.

Godt brølt, løve!

Han var en mann, en mann i ett og alt, og aldri mer får jeg se hans like.

Jeg våger alt det som kreves av en mann. Og den som våger mer, er ingen mann.

Man sier jo at gammel mann er annen gang barn.

Gud har skapt ham, så han må vel gå for å være et menneske.

For et mesterverk mennesket er! Så opphøyet i sin fornuft! Så ubegrenset i sine evner! Så utrykksfullt og beundringsverdig i skikkelse og bevegelse! Så lik en engel i handling! Så lik en gud i tankekraft! Verdens pryd! All skapnings forbilde! Og allikevel: Hva er denne kvintessens av støv for meg? Jeg finner ikke glede ved noen mann - og heller ikke ved noen kvinne.

Vi er av samme stoff som drømmer veves av; vårt lille liv er omringet av søvn.

Miraklenes tid er forbi.

Mennesket får godta sitt oppbrudd herfra som sin ankomst hit. Her er det ett som teller: modenhet.