Vera Henriksen

Jeg pleier å si at nød lærer sulten mann å koke.

Skyld kan ikke deles.

Sorgen er som en pil, du blir bare såret om du prøver å stanse den i flukten. Men om du lar den følge sin bane ut, da vil den falle til slutt, uskadelig, til jorden.

Hvis man selv er utålmodig, gjør det godt å se på treet. Kanskje innse at som treet føler også menneskene en vekstprosess man ikke kan skynde på.

Har du tenkt på at den som er alles venn kan bli ingens til slutt?