Tore Renberg

Arve, sier farmor og smiler. Er du her.
Ja, sier Arve.
Så blir de stående og se på hverandre.
Det er veldig mange år mellom dem.
Det er det eneste det er mellom dem.

Dumheten kjenner ingen grenser, og sist av alt sine egne.

Forelskelsen er aldri redd. Var mennesket like fryktløst som forelskelsen, ville vi være uovervinnelige.

Fremtiden bygger ikke seg selv, det er fortiden som bygger fremtiden, og vi er fremtidens fortid.

Følelser er ikke alltid like omtenksomme, de melder ikke fra om at de er på vei.

Gleden er aldri ren, den brygger sitt brygg på det som gjør vondt.

Det er som en abstinens ikke å få se den man er forelska i. Du kjenner det, fysisk, i hele deg, hvordan du mangler noe essensielt, hvordan det som får deg til å puste, det som får føttene dine til å bevege seg, ikke finnes lenger. Folk sier det er vanskelig å slutte å røyke, å slutte med heroin. Forsøk å slutte å være forelska når du er det. Der er umulig.

Det er tre typer mennesker som er kreative: Fulle folk, forelska folk, og fattige folk.

Er det så uvanlig? At du kjenner det som om du står et kyss fra lykken?

Mamma er et menneske som kler dagen hun våkner til, hun kler å være i den og hun kler den med seg selv, og for oss som har henne i livet er det utenkelig at hun ikke skulle være her.

Hvor dårlig kan ting gå? Det kan gå ufattelig dårlig.

Den som viser hvem han er, blir sårbar; han kan elskes, og han kan hates.