Olaf Bull

Blomster er til for å lære jomfruens sjel å gro!

Og dog er det aldri av kjærlighet,
- kun angsten som spør deg foruten fred:
Min elskede - elsker du meg?

Ideer er menneskeetere - de spiser sine tilhengere i enda større grad enn de spiser motstandere.

Det finnes virkelig mennesker hvis livsmaksime kan reduseres til dette: «Skjær pent av osten!» Det er deres kategoriske imperativ.

Det er forskjell på å være uimotståelig og uunngåelig. Mange mannfolk forstår ikke det.

Man ruster seg til å storme menneskene som om de var faste borger, og glemmer at de fleste fra ungdommen av er ruiner.

Ondskapen forbauser meg, dumheten forarger meg. Det burde være omvendt.

Man må aldri forelske seg i ordene. Da forfører de en straks til filologi.

Jeg er som en dårlig blyant, man må spisse meg nesten helt opp, før jeg kan skrive.

Hva er det å sne?
Hele himlens vesen,
hele rommets lengsel
stormer ned i det!

Hva vil en sommer annet enn kjærligheten.

For hver venn som dør, må man leve sterkere selv.