Nina Lykke

Alt han tenker på blir for tiden til blindveier, og inni disse blindveiene surrer han rundt som en illsint bie.

Han har begynt å irritere seg over folks utseende på et slikt nivå at det er vanskelig å bevege seg utendørs.

Vi tenker så ofte at vi har funnet svaret, men sannheten forandrer seg hele tida. Det er ingen mening i tilværelsen. Selvfølgelig er det ikke det.

Hvordan kan vi være så sikre på alle disse utsagnene vi strør om oss med, når alle slike utsagn og vissheter alltid har kommet og gått og det eneste vi vet helt sikkert er at det snart kommer noe nytt som avløser det vi sitter her og tror så fullt og fast på nå?