Muriel Barbery

Men hvis vi frykter morgendagen, er det fordi vi ikke vet hvordan vi skal bygge nåtiden, og når vi ikke vet hvordan vi skal bygge nåtiden, sier vi til oss selv at vi skal nok klare det i morgen, og så går det i vasken fordi i morgen alltid ender med å være i dag, skjønner dere?

Det er kanskje slik det er å være levende: å jakte på øyeblikk som dør.

Når angsten griper tak i meg, tyr jeg til tilfluktsstedet mitt. Jeg trenger ikke å reise - det er tilstrekkelig å slutte meg til min litterære hukommelses sfærer. For hvilken edlere adspredelse, hvilket mer underholdende selskap, hvilken lifligere transe finnes vel enn litteraturens?

Folk tror de følger stjernene, og så ender de som gullfisk i en bolle.

Det er så mye menneskelighet i denne evnen til å være glad i trær, så mye lengsel etter de første tingene som gjorde oss betatt, det ligger så mye kraft i det å føle seg ubetydelig midt ute i naturen.