Kjerstin Aune

Takk for smil og gode stunder, millioner små sekunder.

Nå er det jul, og det lukter godt
av granbar og drømmer og tro.

Jeg setter ut lykter og rydder en sti
og skriver i snøen: Kom inn litt og bli!
Så ønsker jeg stille en ting
og tegner et hjerte omkring.

La hverdagsstøvet fly i fred, det ramler tidsnok ned et sted.

I natt skal æ bare ligge
i månens bøy.
Dingle med begge beina
i altfor lite tøy.

Jeg løsner på skjerfet, tar solhatten på.

Ho svever uten vinger før ho lander på et fang, og synger mæ en klissvåt englesang.

I en verden der alt, alt er blitt
så hvitt og vakkert,
skal du lyse i vinduet mitt.