Kjerstin Aune

Skulle verden bli for trang,
åpner æ opp drømmen så du hører fuglesang.

Nå er det jul, og det lukter godt
av granbar og drømmer og tro.

Jeg setter ut lykter og rydder en sti
og skriver i snøen: Kom inn litt og bli!
Så ønsker jeg stille en ting
og tegner et hjerte omkring.

La hverdagsstøvet fly i fred, det ramler tidsnok ned et sted.

I natt skal æ bare ligge
i månens bøy.
Dingle med begge beina
i altfor lite tøy.

I natt skal æ lukke øyan
i månens skeive smil.
Heve mæ over resten
og være sikker i min tvil.

Æ har brukt de fine orda,
hvis du snur dæ, ser du spora.

Tida har sin egen kode lagra i vårt glemsomme hode.