Karin Fossum

Det er en bragd å være normal. Det fascinerer meg at så mange klarer det.

Virkeligheten er ikke alltid det verste som kan ramme et menneske.

Aggresjon er egentlig selvforsvar, alltid, på en eller annen måte. En måte å beskytte seg på, sin egen kropp, sitt eget vett, sin egen ære.

Angsten er en lurvete kjøter. Hele natten igjennom ligger den i sengen og stirrer på meg, årvåkent. I det jeg slår øynene opp, farer den frem og setter tennene i meg. Hver dag vinner jeg kampen mot uhyret.

Blod kan folk forholde seg til. Blod er en hastesak.

Av alle ulykker som kan ramme mennesker, er ensomheten den verste.

Voksne er så gjerrige med forklaringer. De tror sannheten er skremmende, men da kjenner de ikke barnets grenseløse fantasi.

Fremtiden eksisterer ikke. Bortsett fra i din egen fantasi.

Menneskets problem er ikke at vi glemmer, men at vi husker så altfor godt. Hjernen klarer ikke alltid å gjøre det beste utvalget.

Ekte kjærlighet er fri for vold.

Livet handler først og fremst om vilje.

Men noen vil være i mørket. Det er der de finner trygghet, i det å ikke bli sett. Og fordi de ikke blir sett, går de til grunne, de går i sin egen felle.