Ingvar Ambjørnsen

Jeg elsker henne, men fra annen etasje. Og jeg tror i grunnen at hun elsker meg. Der nede i første.

En god latter forlenger livet. Og denne var av en slik karakter at det nok kunne bli snakk om evig liv.

Riktignok har jeg møtt veggen et par ganger, men hvem har ikke det? Det er slikt som hører menneskelivet til. Vi er ikke her for å spille bingo og spise bløtkake hele tiden.

Virkeligheten har ofte uventede kort på hånden.

Og jeg er selv redd. Men jeg sitter og kjenner det er en fin angst. Skarp og konkret. Det er den irrasjonelle frykten som er farlig.

Det er ikke noe ålreit å være barn. Ingen tar deg på alvor. Jeg var sikker på at det var bedre å være voksen - og jeg fikk rett!

Alle barn taper, det er det som er selve essensen i barndommen, dette at man taper alle dueller med de voksne.

På nettet er det ikke bare skinnet som kan bedra, men en god del annet også.

Mennesket kan ikke alltid leve på drømmen om i morgen.

Døden drømmer alt som lever.

Alt går over. Eller mer presist: Alt går over i noe annet.

Hva har ikke et menneskes hender vært med på gjennom et langt liv? Hva har vi ikke holdt oss fast i? Grepet om, eller støtt bort fra oss?