Iben Sandemose

Sorg går ikke over. Den tar bare en annen form. En sorg ligner på havet. Til å begynne med er bølgene veldig krappe. Så kommer dønningene, men det blir aldri mer havblikk.

Men nå - nå har jeg møtt ham!! Endelig er jakten over. Hvordan kunne jeg vise flik av hud til noen annen?

Når jeg først sitter fastspent i flyet, da er det greit. For nærmere englene kommer vi jo ikke.

Når jeg er glad, kjenner jeg det i knærne. Det sildrer liksom bak kneskålene.