Henry Miller

Fantasi er motets stemme.

Ingen mann ville sette et ord ned på papiret hvis han hadde mot til å leve ut det han trodde på ...

Den eneste måten noen kan lede oss på, er å gjenopprette troen i oss på at vi kan lede oss selv.

Når vi rusler hjemover i sene nattetimer, hender det ofte at vi utbrer oss om verdenssituasjonen med en begeistring som er typisk for folk som ikke tar aktivt del i livet.

Den som ikke reagerer på musikk, den som er uten musikk i sin sjel, det mennesket er ikke til å stole på.

En evig stad, Paris! Mer evig enn Roma, mer strålende enn Ninive. Selve verdens navle.

Paris ligner en hore. Når du ser henne på avstand, snapper du etter pusten, så strålende synes du at hun er, og du brenner av begjær etter å holde henne i armene dine. Fem minutter senere føler du deg slunken og utbrent, og du vemmes ved deg selv. Du føler deg snytt.

Å være sjenerøs er å si ja før den andre har rukket å åpne munnen.

De var nuller i ordets fulle betydning, sifre som danner kjernen i en respektabel og ynkverdig borgerstand. De åt med hodet i tallerkenen, og de var de første til å skrike opp om en ny runde med matfatet. De sov trygt og klaget aldri, de var verken glade eller fortvilet. De hørte hjemme blant de upåvirkelige som Dante henviste til helvetes forgård. Overklassen.