Gabriel García Márquez

– Stakkars tippoldemor, sa Amaranta Ursula. – Hun ble så gammel at hun døde.

Barn er ikke noe man elsker fordi de er barn, men fordi man blir venner med dem når man oppdrar dem.

Problemet med ekteskapet er at det tar slutt hver kveld etter kjærlighetsakten, og så må det bygges opp igjen hver morgen før frokost.

Jeg får tid nok til å hvile når jeg dør, men det er en eventualitet som ennå ikke inngår i mine planer.

Kjærligheten blir større og edlere i motgang.

Man skulle hatt to koner, én til å elske og én til å sy i knapper.

Av veien, livet er kort!

Et liv er ikke det som har hendt med et menneske, men hva en husker og hvordan en husker det.

Ennå var han for ung til å vite at hjertets erindring visker ut de onde minnene og forstørrer de gode, og at det er takket være dette kunstgrep at vi makter å leve med fortiden.

De beste årene av hans barndom hadde vært henslept i pianotimenes galeislaveri.

Hun lot ham ikke slippe lenger før hun hadde fått av ham klærne, for hun hadde alltid trodd at det betydde ulykke å ha en påkledd mann i huset.

Livet hadde gitt ham atskillige grunner til å mene at ikke noe nederlag var det siste.