Fernando Pessoa

Mitt liv er som om du har truffet meg med det.

Faen! å ikkje kunne handle i samsvar med deliriumet mitt!
Faen! alltid å skulle henge i skjørta på sivilisasjonen!
Å slepe rundt på sine gode manerar som ein sekk med filler!

... syng eg samtida, dessutan fortida og framtida,
Fordi samtida er heile fortida og heile framtida

Alle problemer er uløselige.

Du puster bedre når du er rik.

Å skrive er å glemme. Litteratur er den mest behagelige måten å ignorere livet på.