E. M. Forster

I det store og det hele så liker jeg julen ... På sin klønete måte prøver den å nærme seg Fred og Godvilje. Men den blir mer klønete for hvert år.

Men poesien i det kysset, underet ved det, livets fortryllelse i timer etter det – hvem kan beskrive det?

Selvsagt er London fascinerende ... Den ligger hinsides alt: Naturen med all sin grusomhet kommer oss nærmere enn disse hordene av mennesker.

Det tør være alminnelig kjent at Beethovens Femte symfoni er den mest utsøkte lyd som noensinne har nådd menneskets ører.

Hun ville ikke si: «Jeg elsker søsteren min, jeg må være hos henne i denne krisesituasjonen.» Følelsene er ikke som lidenskapen, og uttrykkes på en mer forsiktig måte.

Margaret kastet et blikk på brevet fra sin søster, og skjøv det over frokostbordet til sin tante. Etter et øyeblikks stillhet, gikk tåreslusene opp.

Å stole på folk er en luksus bare de velstående kunne unne seg; de fattige har ikke råd til det.

Jernbanestajonene er våre porter til det fantastiske og ukjente. Gjennom den forsvinner vi ut til eventyr og solskinn, og til dem - akk og ve! - vender vi tilbake.