Cora Sandel

Det er med posten det vidunderlige må komme, det som setter en stopper for alt som er, vender opp og ned på tilværelsen, åpner fremtiden -

Et faktum er vanskelig å skjule - lykkes det på én kant, så tyter det ut på en annen.

Håpet er en nøysom plante, det skyter nye skudd i det dunkle for hver gang det blir ribbet. Utrydde håp er en lang historie, kanskje umulig. Det lever av ingenting som det gule lavet på steinen, det lever på tross av alt.

Ingenting, svarer hun kort. - Det er jo så at hun ingenting gjør. Hun bare går her, gjør ingenting og blir ingenting, mens livet ruller forbi etsteds langt borte, sønnenfor.

Når man er ung, lengter man ut; når man er gammel, lengter man hjem.

En leveregel som ligger ferdig i henne - å ha få ting, så få som mulig, å ta vare på og dra omsorg for dette liv.