Astrid Lindgren

Det er sant at livet kan være vanskelig også. Det vil jeg ikke skjule for deg. Du kommer til å få sorger. Du kommer til å gråte. Likevel sier jeg til deg, lille barn. Jorden er menneskenes hjem. Og et vidunderlig hjem. Måtte livet aldri gå deg så mye imot at du ikke forstår det.

Jeg måtte, måtte prøve å bli litt modigere. Men ikke akkurat nå mens jeg var så redd.

Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet, så kommer manerene av seg selv.

I dag fyller jeg 17 år. Det er det beste jeg har gjort i hele mitt liv.

Den beste gave Gud har gitt meg, er at jeg trives når jeg er alene. Jeg synes synd på mennesker som alltid må ha noen rundt seg for å ha det godt.

Hvorfor vil du at ekteskapet skal være en slags uforanderlig og evig sommerhage, når livet ellers ikke er det?

Bøker trenger barnas fantasi, det er sant. Men det er enda mer sant at barnas fantasi har behov for bøker for å kunne leve uten bøker.

Om det blir mindre vanskelig å være ugift mor, så blir det også mindre vanskelig å være barn utenfor ekteskapet.

Livet er en skjør ting, og lykken så vanskelig å beholde.

Livet er forunderlig. Det står ikke stille. Det går.

Min sønn ligger på min arm. Det er en så spe liten tyngde. Den kjennes nesten ikke i det hele tatt. Likevel veier den tyngre enn jord og himmel og stjerner og solsystem.

Men da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige, for ellers er jeg ikke noe menneske, bare en liten lort.