Venn

Den som skatter sine venner, er vanligvis av rent gull selv.

Venner, det er egentlig som et stort puslespill man begynner å legge når man er veldig liten. Man begynner med de første brikkene oppe i et hjørne, og jo eldre man blir, jo større blir bildet. Er man heldig blir bildet kjempestort og med masse forskjellige farger. Nye brikker kommer til hele tiden, hvis man ønsker det, men ikke alle brikkene kommer til å passe inn. Sånn er det bare.

De aller første brikkene, de du startet med – de henger fast for bestandig.

Når vi eier en dyrebar venn, hvis sinn er forstandig, er han oss kjær som en kjødelig bror og aktes ei mindre.

Venen sin
skal ein vera ven,
honom og hans ven.
Men med uvens ven
venskap halde
høver ’kje fagna folk.

Veit du ein ven
som vel du trur,
og du hjå han fagnad vil få:
gjev han heile din hug
og gåva ei spar,
far og finn han ofte.

En venn kan vinnes og tapes, men en gammel venn kan ikke vinnes, og naturen har ordnet det slik at han heller ikke så lett kan tapes.

En venn er mer kjær enn himmelens lys; for det ville være bedre for oss at solen var utslukket enn at vi skulle bli uten venner.

Det er større skam å mistro sine venner enn å bli bedratt av dem.

I våre venners motgang finner vi alltid noe vi ikke direkte misliker.

Gamle venner forsvinner, nye venner dukker opp. Det er akkurat som med dagene. En gammel dag passerer, en ny dag blir til. Det viktigste er å gi det mening: en betydningsfull venn - eller en betydningsfull dag.

Mine venners venner er mine venner.