Tjueandre juli

I kveld er gatene fylt av kjærlighet. Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet, valgt å møte hat med samhold.

Friheten er sterkere enn frykten.

Mens vi spreller i tiltaltes nett av fanatisme og konspirasjoner, blir livet stadig vanskeligere å leve for de som svømte i land.

Jeg forstår nå, at ingen andre kan forstå. Vi kan bare forestille oss.

I dag vet vi at vennskap og samhold ikke bare var svulstige ord for dem. Det er like hjerteskjærende som vakkert å høre overlevende fortelle om hvordan ungdommene tok vare på hverandre da ondskapen gikk i land der vennskapet hadde slått rot.

Det er blomstene som gjør det sterkeste inntrykket. De er så små. De strekker seg mot himmelen, som nådeløse påminnelser om alt det vakre han tok. Som smertefulle bekreftelser på at verden likevel går videre.