Skrive

Finner jeg en knapp, syr jeg gjerne en frakk til den!

Kunsten å skrive er kunsten å oppdage hva du egentlig mener.

Aldri så galt at ikke det kan bli verre på trykk.

Det som er skrevet, varer evig.

Man skriver ut fra det man har gjort seg selv til.

Jeg tror jeg kan skrive rent og klart nå, for jeg kjenner virkelig ikke mer til vrede. I hvert fall ikke til hat.

Hver gang jeg har skrevet fire ord, stryker jeg ut tre.

Den som ikke har lært seg begrensningens kunst, har ikke lært å skrive.

Jeg snakker og skriver på samme måte, det er samme teknikk. Og jeg skriver like fort som jeg snakker. Det sitter i fingrene!

Jeg skriver aldri om dagen. Det ville være som å springe gjennom et kjøpesenter uten klær. Om natten - da kan jeg skape triksene mine - magien.

Jeg er som en dårlig blyant, man må spisse meg nesten helt opp, før jeg kan skrive.

Pennen er mektigere enn sverdet.

Å skrive er et spørsmål om å finne små nok ord til store nok følelser.

Han ville aldri nøye seg med å overlate trykkeren en middelmådig setning.

Jeg har skrevet en bok for katten min, og det var vanskeligst.

Jeg har en regel om at hvis jeg reiser et sted for å drive research, så skriver jeg først og tar researchen etterpå. Og hvis det ikke stemmer, korrigerer jeg virkeligheten.

Hvis det er en grunntone i det jeg skriver, er det innsikten om at alt er forbi.

Jeg begynner alltid å skrive med rene ark og skitne tanker.

Ein må skrive nokså mye for å sjå kva ein ikkje skal skrive.

Alle som kan tenke klart, kan skrive klart. Men ingen av delene er lett.