Skog

Om våren bruser det unge tre,
men skogen stilner mot høst og sne.

Skogen finner jeg er skjønnest
i høstgeniets fantasi,
og ikke, når den står som grønnest.

Skogen var i løvspretten; den sendte god lukt med vinden til alle sider, og minte en om liv i en løvsal.

De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.

Og blåklokkelydene kimer så svake
fra skogens kapell.
Det er som jeg elsker og elskes tilbake
av alt her i kveld.

Å trekke meg tilbake og sitte i ensomheten i skogen og ha det godt og mørkt omkring meg. Det er den siste glede.

Kom mai, du skjønne milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn.

Jeg blir nesten skuffet når jeg går tur i skogen og ikke finner et lik.