Seg selv og andre

Jeg er meg selv nærmest.

Det finnes så mye godt i den verste av oss, og så mye vondt i den beste av oss, at det ikke sømmer seg for noen av oss å snakke om resten av oss.

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Som vi for verden viser oss
er den mot oss igjen.
Den er en skog som svarer slik
som det blir ropt i den.

Omgi deg bare med folk som kommer til å løfte deg høyere.

Legg sammen frøene du har sådd og plantene du har satt i god jord; summen er ditt liv.

Som ansiktet speiler seg i vannet, kjenner mennesket seg igjen i en annen.

Du må’kke komme her og komme her.