Regn

Der ute er det nok mange nå som er våte til skinnet,
og det er leit, men vi er altså inne.

Regn var det første sansene skjønte på jorden - susende regn.

Jeg trenger ikke dra til Bergen.
Og jeg sparer en del på det.
Jeg kan bare rope «Gå mann!»
Så høljer regnet ned.

Når regnet hvisker om sommeren, pugger det gloser til høstens mektige regnskyll.

Jeg vil være det rolige regn
som får min elskede til å sove
så vil jeg stå på skrå gjennom drømmen
som en søyle av stigende sol

Noe gråter lydløst allevegne.
Eller er det bare sommerregnet?

Det regner
ansikter skyer over
sommeren er pakket ned

Med fiskestang i handa, med regnfrakk og sydvest,
med lunk på kaffekanna, da liker jeg meg best!