Politikk

Politikk er ikke det muliges kunst. Politikkens oppgave er å velge mellom det umulige og det ubehagelige.

Ingenting er så bra i politikken som dårlig hukommelse.

Politikken er for alvorlig til å overlates til politikere.

Vi må begynne å interessere oss for velgerne. Det har vi gjort før, det var ganske vellykket.

Før var det klovner ved hoffet,
nå har vi et hoff av klovner.

I politikken kaster menneskene seg, som på sykeleiet, fra den ene siden til den andre, i håp om å ligge bedre.

Politikken avhenger av statsmennene omtrent som været avhenger av meterologene.

Alenemødre som ved uansvarlig livsførsel har seg selv å takke for at de har kommet i denne situasjonen, får i dag for mye hjelp fra det offentlige. En kvinne som for eksempel blir gravid i ung alder med flere menn og velger å bære fram barna, må selv ta konsekvensene.

Politikk er ikkje skreddarsaum. Det er massekonfeksjon.

Det er ikke tilstrekkelig å si at politikk skal være det muliges kunst. Det skal være noe mer. Den politikk som er i pakt med fremtiden, må gå ut på å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag.

Politikk er som å ri en tiger. Henger du på, blir du ført lenger og lenger inn i jungelen. Faller du av, blir du spist.

Jeg ser helst at Norge holder seg utenfor EU. Så blir det kanskje litt bedre å leve for dem som ikke er så heldige å være født med ski på beina.