Ord

Språket vårt har mistet noe verdifullt hvis vi ikke kan bruke ord som «elske» eller «dyp uutgrunnelig sorg».

Eit ord, eit vyrdlaust lite ord
kan sløkkja mykjen fagnad.

Å, la oss ikke være kresne i valg av ord; - ikke på to manns hånd iallfall.

En skarp tunge er det eneste som blir skarpere jo mer den brukes.

Jeg er enda ikke så fortapt i leksikografi, at jeg glemmer at ord er jordens døtre.

Men hugse det bør vi: Eit ord er eit under.

Det er med ord som med solstråler: jo mer de konsentreres, jo dypere brenner de.

Ord er trylleformler. De setter fingeravtrykk etter seg i hjernen, og i en håndvending kan de forvandle seg til historiens forspor. Man må vokte seg for hvert ord.

Mange kloke ord blir sagt i spøk. Dessverre blir i langt høyere grad dumme ord sagt i fullt alvor.

Hvor mangt et hastig ord ville man ikke kjøpe tilbake med gull for å ha det usagt.

Vi er for sent ute til å si noe som ikke allerede er sagt.

Jo mer nakent ordet er, dess større er det.