Mor og sønn

En mamma er en som lar deg tro at du lærte å gå litt før henne.

Jeg er verdens beste mamma,
du er verdens beste gutt.
Og om verden er litt vrien,
skrur vi den på plass til slutt.
Om jeg noen ganger glemmer,
vet jeg at det ordner seg.
Jeg har hundre gode grunner,
og den beste, det er deg!

Som moren trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere.

Verden er for stor for meg.
La meg forsvinne i deg.

En mann som har vært sin mors ubetingede favoritt, bevarer hele livet en følelse av å være en erobrer, en følelse av suksess som ofte virkelig fører til suksess.

En trengte ikke å lese Freud for å vite at det er noe eget med en mor og eldste sønn; især når han samtidig er den yngste.

Jeg er guttens mor; jeg får hjelpe; det er ikke mer enn jeg plikter; lage det som best når andre svikter.

Alle mødre vil at sønnen deres skal bli president, men ingen vil at han skal være politiker først.

Mamma er mamma, det er nok at jeg er barnet hennes.

Der kunne vel ingen fortenke fru Worse i, at hun forgudet sin sønn; han var jo det eneste hun hadde å slite for.

Jeg har under utarbeidelsen av dette skuespill ofte tenkt på min mor. I henne var der ikke svik. Hun hadde et smilende mot og en sinnets frihet, langt større og sterkere enn det vi gjerne kaller frisinn: hun var, like til sin død, underveis.

Min sønn ligger på min arm. Det er en så spe liten tyngde. Den kjennes nesten ikke i det hele tatt. Likevel veier den tyngre enn jord og himmel og stjerner og solsystem.