Livets mening

Man må ikke spørre om meningen med livet, man må gi det mening.

Når man er tjue, har man løst verdensgåten, ved tretti begynner man å tenke over den og ved førti finner man ut at den er uløselig.

Hvis du ikke lever for noe, dør du for ingenting.

Det er ingen grunn til å gruble så meget over livet, man slipper så likevel ikke levende fra det.

Det er bare de store spørsmålene som er viktige, og svaret på disse, er som kjent ... utrolig deprimerende.

Her er en test for å se om du har fullført livets viktigste oppgave: Lever du? I så fall er oppdraget ikke avsluttet.

Vi har ikke noen svar på spørsmålet om hva vår oppgave er, hva vi burde gjøre her på Jorden. Vi lever i det ytterste mørke med hensyn til hvem vi er og hvorfor vi er her, og likevel vet vi at det må ha en mening.

Når man har mer enn halve livet bak seg, kan man ofte tenke at man har fylt tida si med streben og ambisjoner uten noen reell verdi, mens man har latt være å gjøre det man virkelig har lyst til.

Meningen med livet er å lure døden.

Å leve i verden uten å bli klar over verdens mening er som å vandre omkring i et stort bibliotek uten å røre bøkene.

Alle dyr, bortsett fra mennesket, vet at den eneste meningen med livet er å nyte det.

Meningen med livet er et liv med mening.