Likestilling

Vi har jo også hatt mye med hverandre å gjøre, Yngve. Blant annet husker jeg Karl Glad, du og jeg møttes på mitt kontor og ordnet opp i lønnsforhandlingene på bakrommet. Da var det mye hyggelig som skjedde. Det er ikke like morsomt nå - som vi har fått en kvinne.

Hvorfor ville jeg ikke si «fitte» når jeg kunne si «pikk»? Dette er et meget sentralt spørsmål i vår kultur.

I likestillingas namn ser det ut til at kvinner har fått seg pålagt nok ei bør: Dei skal tilmed sørgje for at mennene er gode fedre og har LYST til å være saman med ungane sine.

Kjønnsrollemønsteret har vært konstant i 100 år. Dette er en skam. Men i stedet for å skamme oss, snur vi det hele på hodet og sier: «Er det ikke godt gjort? Et dukkehjem er like aktuelt i dag!»
Det er slett ikke godt gjort av Ibsen.
Det er dårlig gjort - av oss.

Kvinner utgjør halvparten av befolkningen, og da bør de også utgjøre halvparten av medlemmene i en regjering.

La kvinner én eneste gang få oppleve likestilling, så vil de fra samme øyeblikk bli dine overordnede.

Menn trenger kvinner mer enn kvinner trenger menn. Dette vet mannen, og derfor har han gått inn for å gjøre kvinnen økonomisk avhengig av ham (som den eneste mulighet han har hatt til å gjøre seg nødvendig for henne.)

Å ville beskyttes og samtidig ville være uavhengig er som å prøve å kjøre bil med bremsene på.