Kveld

Og når kvelden kommer til oss,
tenner jeg et lys i stuen,
og vi summer sakte sammen
hver vår vise, jeg og fluen.

Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
La dei ljose og venlege tankar
fylgje oss inn i draumars land.

Så myk og så kvinnelig øm kan jeg ikke
huske en kveld
som den det i dag ble forunt meg å drikke
av sommeren selv.

Hadde det vore opp til meg, hadde jorda slutta å gå rundt. Så denne kvelden aldri kunne ta ende.

Kvelden lister seg på tå over kløverengen.

Må aftenen tilgi dagen dens feiltrinn og således vinne fred.