Kunstner

Ved å være ærlig mot seg selv vil kunstneren også være ærlig mot de deler av kunstverket som allerede bor fast i oss alle. Som alltid har vært der. Ventende.

Som kunstner prøver man å kommer nærmere noe man ikke vet hva er. Stjernene er alltid bortenfor.

Bare kunstneren kan gjette livets mening.

Å være kunstner er leve i en konstant gründer-tilværelse. Hver dag innehar muligheten til skape noe, men også til å ødelegge noe.

Gode kunstnere kopierer, store kunstnere stjeler.

En virkelig kunstner må gjøre alt på egen hånd og er i den forstand ikke kommet lenger i dag enn Homer i sin tid.

Det er kunstnerens oppgave å skape solskinn når solen ikke får det til.

Det er vanskelig å omgås kunstnere. Man må velge forretningsfolk om man vil ha en samtale, for kunstnere snakker bare om penger.

Kunstnere dør to ganger. Først dør kreativiteten. Så dør kroppen. Det siste er det letteste.

Vinn ein kunstnar full siger med det same, er han helst ikkje noko nytt, men eitkvart ein tek farvel med.

For meg er «kunstner» negativt ladet. Det er en som mottar statsstøtte for å sveise sammen bildekk.

En kunstner er en som produserer ting folk ikke trenger, men som han - av en eller annen grunn - mener det er en god idé å gi dem.