Kirke

Her finnes alt som kan gripe øyet, øret og fantasien - alt som kan sjarmere og fortrylle den enkle og uvitende. Jeg undres hvordan Luther klarte å heve fortryllelsen.

Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

Daglig forlater folk kirken og vender tilbake til Gud.

Forbannet være dem som noensinne har hørt Kristi ord og forvrengt hans budskap til en bygning av stein. For Kristus sa: «Kom til meg alle som har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.» Jeg har tungt å bære, jeg er såret, og de lar meg ikke komme til ham. I dag har jeg lært at kirken har forandret disse ordene: Kom til meg alle som følger våre regler, og la dem som har tungt å bære, ryke og reise!

Kirken er til for folkets skyld og ikke folket for kirkens ...

Intet liv er så interessant for kirken som underlivet.

Vi behøver ikke en selvgod, selvrettferdig, rettroende, iskald, formell regelkirke. Vi behøver en kirke som er preget av Jesus.

Kirken ble etter hvert til en pine for meg, for der ble det preket høyt - jeg har nær sagt: skamløst - om Gud, hva han mener, hva Han gjør.