Høst

... løkka må du ta om bord
mens løkka e å få!

Sommeren er omme. Og når sommeren er omme kommer en tid da luften blir rødgyllen, klar som vin.

Og alle skimtar av sol er sløkte;
sjå lauvet reiser i nordablåst.
Dei siste blomane står forstøkte
og ottast frost.

Hausten er min.
Den sorgtunge bragda vert song i mitt sinn.
Han løyner ein sumar
i frø som fell.
Vonene våre vert blomar.

Nå er det høst, det blåser, du ser bladene bare lette fra bakken. Det er jo magi. Jeg er til. Jeg er en del av noe større.

Grønn av misunnelse står grana i helårskjolen en høstkveld -
ser lønna kle seg i årstidens nye blodrøde drakt.