Gro

Gro spør ikke hvordan du har det. Hun spør om du har slutta å røyke.

... men nå er jeg verken partileder, statsminister eller generaldirektør. Jeg er bare Gro. Nå kan jeg gjøre det jeg vil.

Her hjemme har vi heldigvis hatt Gro som viste at det er lov å være sint uten å bli beskyldt for å ha mensen.

Når Gro snakker om norsk gjestfrihet, burde hun heller si norsk butikk. Hun har ikke lest nok kulturtekster til å vite at det er forskjell på gjestfrihet og hotellvirksomhet.

Jeg kan vanskelig tro at Gro Harlem Brundtland har et åndsliv. Hun er en arbeidsom, hederlig oversykesøster på et stort sykehus med to avdelinger. En liten og en stor. Den ene er psykiatrisk avdeling Norge, og den andre er et globalt pleiehjem med fem milliarder pasienter. Det beste man kan si om Gro, er at hun springer så fort hun kan i korridorene. Hun kan knapt lese eller skrive, men det er et problem hun deler med mange.

Forskjellen på Hagen og Gro var kjønnsforskjellen.

I vår politiske tradisjon har vi følgende kjønn: Vi har Gro, vi har høvdinger og tullinger. Kvinner som vil spille en politisk betydelig rolle, måles i grader av Gro.

Du forandret ting du trodde var uforanderlig, og det er derfor ting står så solid etter deg.

Vi hadde denne flotte damen på toppen, hun var et forbilde for meg i politikken.