Godt og vondt

Dere er gode på utallige måter, og dere er ikke onde når dere ikke er gode.

Du spør meg kanskje om det er godt eller vondt å vera menneske. Veit du kva eg svarar da? Eg svarar ja!

Mennesker er aldri så gode eller så dårlige som sine meninger.

For mye av det gode kan være vidunderlig!

Mye godt ville forsvinne om Gud ikke tillot at det fantes noe ondt.

Det regner på den gode
og det regner på den onde,
dog langt mer på den gode,
for den onde stjal hans paraply.

Jeg måtte konsentrere meg for å være god. Det var ikke noe som kom av seg selv og jeg antok at et godt menneske er noe man er, ikke bestemmer seg for.

Man elsker dem man har gjort godt, men man hater dem man har gjort ondt.

Hold deg for god til å gjøre noe ondt.

Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så godt?

Jeg går ikke og gnukker og husker på det vonde.

Det gode går ofte en sporløs vei, det onde drar alltid følger etter seg.

Yver det som er ilt
aldri deg gled,
men lat vondt til godt vendast.

Menneskene lider mer ondt enn de gjør ondt.

Det er ikke så lett å gjenkjenne godhet når verden har vært vond så lenge. Og det er ikke så lett å tro på seg selv når ingen andre har gjort det på lenge.

Men menneskene tåler ikke å ha det altfor godt.

Troen på at noe er absolutt godt eller absolutt ondt - står i veien for enhver utvikling. Det gode og det onde er blandet - hele tiden.

Litt vondt skal menneskene ha det, ellers holder de opp å være mennesker, så sitter de bare og kjeder seg og vet ikke hva glede er.

For tingene er ikke gode eller onde i seg selv; de blir hva vår tanke gjør dem til.

Tar du opp i deg det onde du møter hver dag, så visner du. Men hvis du gjør noe for å se det gode, kan du en dag komme til å blomstre.