Glede og sorg

Delt glede er dobbel glede, delt sorg er halv sorg.

Gleda gløymest, fyrr du trur,
men sorgerna sitja lenge.

Hver gledesstund du fikk på jord, betales må med sorg.

Overmål av sorg ler, overmål av glede gråter.

... gleden, den galningen,
lette etter deg der ute
med sørgerender i øynene.

Noen av dere sier: «Gleden er større enn sorgen», og andre sier, «Nei, sorgen er størst.» Men jeg sier dere: De er uatskillelige.

Jo dypere sorgen skjærer seg inn i dere, jo mer glede kan den romme.

Det er ens eget indre som er sorgens eller gledens kilde.

Gledene er våre vinger, sorgene våre sporer.

Hvor gleden lo, gråt sorgen dypest nede, og lett ble gleden sorg, og sorgen glede.

Hel og ren sorg er like umulig som hel og ren glede.

Sorgen er seg selv nok, men for å ha fullt utbytte av gleden, må man ha noen å dele den med.