Fasade

Det er umulig å finne lykken hvis man hele tiden prøver å fylle et rom som ikke er formet slik man selv ønsker det. Et rom skapt av andre. Et rom formet av samfunnets forventninger, sosialt press, og tidligere målsetninger.

Jeg er allergisk mot riktige meninger. Riktige mennesker. Riktige strøk. Riktig litteratur. Riktig kunst. Riktige medisiner.

Han fikk ikke bare en ripe i lakken, mer en bulk i karosseriet.

Eldre mennesker er som museer: Fasaden spiller ingen rolle, bare skattene inni.

Vi spiller alle komedie for hverandre.

Å halde maska er å døy.

I disse dager av burhøns og nakne fasader er personlighet et spørsmål om frisyre og manifaktur.

Det går an å være rik uten å måtte vise det fram hele tiden.