Eventyr

Hverdager er de flotteste. De er fulle av eventyr.

Man skal nevne alle ting ved sitt rette navn, og tør man det ikke ellers, så skal man kunne det i eventyret.

Eventyrene er innledningen til det store, det veldige, det mektigste og mest gripende av alle eventyr: Menneskets møte med virkeligheten. Med historien, fysikken, kjemien, med materiens og jordens eventyr. Menneskets møte med mennesket.

Jeg skulle ønske eventyrene ikke startet med Det var en gang. De skulle startet sånn: Det er en gang. Eller enda bedre: Det blir en gang.

Eventyret ligger ikke utenfor mennesket, det ligger inni.

Den som vil eventyret, skal også oppleve det - i forhold til sitt mot.

Eventyrene - som selv er oppstått av en vekselvirkning mellom fremmed innflytelse og hjemlig kraft - er på godt og ondt det mest tvers igjennom norske vi eier og har.

Det finnes ingen ublodige eventyr. Ethvert eventyr er skapt ut fra en avgrunn av blod og angst.

Jeg hører folk si at Hotell Cæsar gir barn en uheldig introduksjon til voksenlivet. Men jeg vet ikke, jeg. Grimms eventyr er da heller ikke noen spøk.

Du kan ikke kjøpe eventyret.

Men et eventyr begynner aldri på ny, forlenges aldri.

Det er utrolig mange muligheter i et eventyr, og fordi det er et eventyr, kan altså alt gå an. Det er bare vår egen fantasi som setter grenser. Akkurat som i vikeligheten.