Barnløshet

I barnlösas himmel står barnen på rad
och älskar sin mamma till livet

I barnlösas himmel står barnen på rad
att möta sin längtande mamma

Som barnløs kan man ikke leve gjennom noen. Man må leve selv.

Å få barn, å ha barn, er å kjenne på ytterpunktene i tilværelsen. Det er den beste tida og den verste tida. Du er mer sliten enn du noensinne har vært før, enn du noensinne trodde du kunne være. Og du elsker høyere enn du noensinne har elska noen før, enn du noensinne trodde du kunne. Å få barn er å godta ytterpunktene, å ville la seg strekkes, til bristepunktet, i begge ender. Å ikke få barn, er å velge noe annet. Men jeg har mine egne ytterpunkter – i mitt vanlige liv. Jeg vil være her.

Jeg visste jeg ikke ville ha barn. Ikke med ham, ikke med noen, spesielt ikke med meg selv.