Ambisjon

Store generasjoner norske arbeiderbarn i årtiene etter krigen fikk beskjeden fra sine foreldre: «Du må ikke bli som meg. Du må bli noe mer enn meg.» - Det er en veldig besværlig beskjed å få når mamma og pappa er heltene i ens liv.

Jeg strever ikke etter svart limousin og regjeringstaburett.

Det er bare sportsmenn og idioter som hopper over gjerdet der det er høyest.

Før tenkte jeg at jeg kunne redde verden på egen hånd. Nå har jeg forstått at vi må være noen flere.

Det som er ille, er å late som om det nest beste er førsteklasses. Late som om du ikke trenger kjærlighet, når du gjør det, eller at du er fornøyd med arbeidet ditt, når du vet med deg selv at du er i stand til å gjøre det bedre.

Jeg mener det er viktig å finne sitt eget ambisjonsnivå. Man må ikke være perfekt hele tida. Hagemøblene må for eksempel ikke oljes hver vår.

Hvis du legger lista høyt, må du også tåle en støyt.

Legg ikke lista høyere enn at du kan gå rakrygget under.

Jeg vil at livet mitt skal være fantastisk på absolutt alle måter. Er det for mye forlangt?

Mennesket kan klatre til de høyeste tinder, men det kan ikke oppholde seg der lenge.

Man kan få til hva man vil, så lenge man vil det nok.

Jeg har alltid ønsket å bli til noe her i verden. Jeg innser nå at jeg kanskje skulle ha spesifisert ønsket litt bedre.