Ros

Uten frihet til å kritisere, er ros bare smiger.

La en annen rose deg, ikke du selv, og en fremmed, ikke dine egne lepper.

Vi liker å høre lovord om en vi beundrer. Men alt med måte.

Slik klippen ikke bryr seg om stormen, slik bryr heller ikke kloke mennesker seg om ros eller ris.

Fordelen med selvros er at man kan smøre tykt på og nettopp på de stedene der det trengs mest.

Du har suksess når andre roser deg for ideer de selv har hatt.

Dårens ros er som røkelse selv for den klokeste.

Du blir kvalm av ros - men ve den som ikke innser ditt verd!

Kunne jeg tosse ikke ha eftertenkt, at det ene fruentimmer aldri gjerne roser det annet? Ti, når de laster hinannen, kan man alene tro dem; men, når de roser, er det alene spottvis.

Å avvise ros er et ønske om å bli rost to ganger.

Hver gang jeg får ros, finner jeg feilene.

Han tok mangelen på ros som et uttrykk for stum beundring.

Han er mann som god gjerning gjør, men en kjeltring er han som roser seg av det.

Ros ikke været før kvelden er kommet.

Ros deg selv, noe blir alltid hengende.

Selvros stinker.

Vil du at folk skal tenke fordelaktig om deg? Ikke ros deg selv.

Selvros skal man lytte til. Den kommer fra hjertet.

Blant livets plikter kjenner jeg ingenting som er viktigere enn å la være å rose det som ikke fortjener ros.

Det er like galt å rose en dårlig mann som å baktale en god.

Kritikk og ros er selvbiografiske uttrykk.